Vi var dårlige til å følge med på klokken, men Santee var - som sin helbror Biloxi - kjapt oppe på bena. Litt ustødig i starten, men med oppmuntrende (eller var det engstelige?) tilrop, samt støtte fra mamma Sioux gikk det finfint!
We didn't keep our eyes on the clock, but Santee was - like his full brother Biloxi - up and walking in a very short time. A bit unsteady at first, but with encouragement and support (at times literally) from Sioux it all went very well!
No comments:
Post a Comment