Glad gutt på tur

Biloxi og Nemo fungerer fint sammen i paddock, men selv om de løper og fjaser litt så blir det ikke skikkelig leking. I og med at Biloxi har skullet ta det litt rolig pga skulderen, og jeg har hatt mye fokus på de to flekkene den siste tiden, så har han nok kjedet seg litt. Det holder ikke med kos og stell, han trenger mer stimuli enn som så. I dag hadde jeg endelig tid, og etter raskt stell la vi ut på tur. Ikke lang, men nok til at han fikk sett og tenkt litt igjen. For ikke å snakke om at det var en fin liten gressepause på et jorde. På ridebanen slapp jeg ham løs, og var glad for å se at han helt klart beveger seg bedre med friere skulderaksjon igjen. Litt utålmodig og fjasete er han, men for det meste er han rett og slett en utrolig blid og hyggelig turkamerat, enten vi tusler eller jogger. Da henger jeg armen over ryggen hans og lar ham "bære" meg litt, og det er sååå morsomt. Raringen!

Biloxi and Nemo work out well in the paddock together, but even if they do run around together there isn't any proper horsing around. And while Biloxi has been "resting" his shoulder, I've been extra busy with Sioux and Santee, so he's been a bit bored. He's been taken care of, and groomed, but he wants more than that! Today I finally had time, so after a quick brush we went for a walk. Not a long one, but enough that he got to see and think a little. And run loose in the outdoor school, trotting much smoother now. He's a bit impatient and "young" at times, but mostly he's just the happiest and loveliest companion out and about like this. We even do a little jog, where I put my arm across his back so he "carrie" me a little, and he is squealy-thrilled when we do this.