Prioritetene er i orden

Jeg er veldig fornøyd med hvordan både Liten og Stor oppførte seg på tur. Begge er våkne, uten å være stresset, og det viktigste i verden var naturligvis maten. Når vi skulle hjemover var det mye bråk og spetakkel (bokstavlig talt, hester som ikke ville laste, hester som sto på henger og sparket mm) og vi bidro til viraken i nesten 15 minutter. Først satt Sioux seg litt på bakbena, og når hun tuslet ombord i bilen etter 5 minutter var det Santee sin tur til å takke nei. Men med god hjelp fra Steffen, Elin, hestepasser Stine og Fru Mor løste det seg før kvarteret var omme, og vi vendte muler hjemover med flott rød, hvit og blå sløyfe på dashbordet. Stevnesekretariatet greide å overbevise oss om at vi MÅTTE delta i Eliteskuet (både Lita og Santee kvalifiserte seg!) så da var det fint å se at Santee sto bra hele veien hjem, og ikke var helt utmattet.

I was very pleased with how both Little and Large behaved. Both are alert, but not stressed, and most important of all is the food. When we were going home there was a lot of noise and stress near the lorry, so we spent almost 15 minutes loading the two. First, it took about 5 minutes to persuade Sioux to load, and then Santee declined. But with great help from Steffen, Elin, Stine and mum it all resolved in less than 15 minutes, and we could head back home with a big red, white and blue rosette on the dashboard. The guys in the secretariat persuaded us that we HAD TO take part in the national Elite finals (Lita and Santee were both qualified), so it was good to see Santee travel well, and not be completely exhausted by the end of the day.