Lykkepilleloxi

Da jeg kom i går var Biloxi veldig, veldig blid. Men han sa ingenting, og i følge Eva er det ikke noe lyd i ham annet enn når han snakker med de andre hestene. Men i morges fikk pipa - bokstavlig talt - en annen lyd. Når jeg kom gående i tusmørket, og spurte om han var våken, fikk jeg et muntert vrinsk til svar. Og når jeg på ettermiddagen kom ned til havnehagen for å si hei, og legge på dekken siden det kom noen skumle skyer, kom han løpende mot meg med glad humrelyd i nesen. Helt herlig! Og enda bedre enn at han er glad for å se meg, er det at han gjerne koser med meg en stund, men så vil tilbake til flokken sin. Akkurat sånn det skal være!

When I arrived last night Biloxi was very happy to see me, but said nothing. According to Eva there's no nickering or neighing unless he's speaking with the other horses. So I was childishly pleased when he replied with a happy neigh when I asked if he was up this morning. And when I came down to the field to put his rug on in the afternoon, he came cantering towards me with a nicker. So heartwarming! And even better than him showing that he's happy to see me; he's happy to see me go to. After he gets his share of attention he gives my face a sniff, and then walks back to his herd. Just how it should be!