Sioux fikk seg også kjøretur. Hun lastet supergreit når vi skulle opp, og oppførte seg - naturligvis - eksemplarisk oppe ved banen og i rundpaddocken. Hadde et regndekken jeg kunne legge på, så vi tuslet flere runder rundt banen (og så på sprangtreningen) i håp om at hevelsen i bena skulle gå helt tilbake. Når vi skulle ned igjen var Sioux langt mindre motivert for å laste, men det ble lite dramatikk, og jeg bare ventet på henne. Så på under 5 minutter var hun ombord og vi på vei.
Sioux got to go for a drive too. She loaded, and behaved, perfectly in the roundpen and around where all the action was. I walked her for a good while, watching the jumping, hoping that the swelling in her legs would disappear. When we were due to load and go back down she wasn't all that keen, but there was no drama, and I just waited her out. And it took less than 5 minutes to have her on board.
No comments:
Post a Comment