Savnet og frustrasjonen stor hos begge, særlig Santee, så det var en glede å sette dem ut sammen igjen. Jeg valgte å ha en liten "utblåsning" nå på kvelden rett før de skulle inn, slik at det kanskje ble noe mer moderat i morgen. Ikke så mye med tanke på hestene, som med tanke på den som skulle leie dem ut...
Det var gjensynsglede på høyt nivå, men med akseptabel aktivitet og hjertet i halsen bare et par ganger.
They've booth been unhappy alone, Santee in particular, so it was a pleasure to turn them back out together. I chose to do so in the evening, before turning them in, so that it might be a tiny bit less overwhelming in the morning. More out of consideration for the person turning them out, than for the horses. Their joy was evident, with a lot of action, but hardly any "heart in throat" moments for myself.
No comments:
Post a Comment