Santee Stiftelsen

Det er ikke fritt for at hjertet synker når telefonen ringer fordi det er noe galt med en hest. Men det er jammen deilig å vite at hestene står på en stall hvor folk er såpass oppmerksomme at det blir oppdaget raskt. Ingrid fikk verken lunsj- eller annen pause etter at hun så en blødende Santee i paddock. Hun ordnet og fikset med veterinær, og alt "grovarbeidet" var gjort, og Santee i ferd med å våkne fra dopen innen jeg var på stallen. Såret var ikke veldig skummelt, men akkurat dypt og langt nok til at det mest fornuftige var å sy. Eller stifte. Dagens utskremte fra NVH hadde ikke brukt stiftemaskinen før, og det synes. Men vi satser på at det gror som det skal, uansett! Og det var veldig hyggelig å høre at Flekkulf oppførte seg eksemplarisk, selv før han fikk dopet. Flinkingen!

My heart sinks when I receive a call to let me know that a horse is injured. But it's a comfort to have them stabled at a yard where these things are noticed and reacted upon. Ingrid didn't get much of a lunch- or any time of the day- break, after she noticed Santee, bleeding, in the paddock. She organized the vet, so everything was done and dusted, and Santee waking from his drugged state, by the time I got there. The cut wasn't all that bad, but long and deep enough that stitches, or staples, were required. The vet of the day used the stapler for the very first time, and it shows, but hopefully it'll still do the trick. And I was very happy to hear that Santee behaved impeccably, even before he was drugged for the stapling.