Søskenkjærlighet

Santee må stå - alene - i sykepaddock til såret har grodd. Og det er ingen tvil om at de savner hverandre noe voldsomt. Og det gjør vi også. Savner at de kan stå med hverandre altså. For det er merkbart hvor mye energi de bruker på å leke og fjase med hverandre en vanlig dag, og som de nå "lader opp". Særlig er det tydelig at Biloxi nok er hovedgrunnen til at Santee er den minst orale, nappete og masete unghingsten jeg noen gang har håndtert. For uten Biloxi-biteleken sin er han langt mer "normal" i sin adferd. Men heldigvis fortsatt høflig!

Santee has to spend some time - alone - while his cut heals. And the guys really miss each other. And we miss having them together. It's very noticeable for us how much energy they use when they are together, energy that's now pent up. No doubt Biloxi is the main reason why Santee is just about the nicest young colt I've ever handled. Because without his Biloxi-chew toy he is a lot more "normal", but luckily, still polite, to handle.