Showing posts with label adferd. Show all posts
Showing posts with label adferd. Show all posts

Thursday, 5 March 2009

Hva er det som lukter så spennende?


Når jeg kom inn for å stelle Biloxi ble han veldig opptatt av hvordan jeg luktet. Han snuste og snuste og oppførte seg helt merkelig. Jeg klødde meg litt i hodet og lurte på om det kanskje luktet etter at jeg hadde kost litt med føllet oppe. Men det har jeg jo kost med før uten at han har reagert noe spesielt. Og så kom jeg på det. Idag sto jeg og koste lenge med Milly... (Når vi er ute og tusler er de eneste to han garantert svarer om de vrinsker Sioux og Milly)
When I came in to give Biloxi a groom he was distracted by how I smelled. He kept sniffing and reacting strangely, and I couldn't figure out why. Was it the foal? But I've smelt of that before. Then I realised. I cuddled Milly earlier... (When we're out walking the only horses he'll always respond to if they neigh are Sioux and Milly)

Thursday, 29 May 2008

Sjenert?


Idag virket Biloxi veldig annerledes enn han har vært de andre dagene. Kom ikke løpende når han så meg, og når jeg kom bort så virket han nesten litt irritabel. Så da hilste jeg bare kort og lot ham være i fred. Observerte ham en stund og ble overbevist om at han ikke var irritert på meg, men på insektene. De var såpass ille at Sioux innimellom begynte å gå mens han drakk, bare så han skulle flytte seg og hun kunne sparke seg under magen.
Vel, jeg klødde litt på en svært fornøyd Sioux, og da var det som om det gikk et lys opp for Biloxi. Og det er klart at han husket at menneske = den ultimate kløpinne. Så han kom blid bort og stilte seg opp for "behandling". Jeg var naturligvis ikke vond å be, og han roet seg masse på kort tid. Han er bittelitt bøs, så selvom han er så liten at jeg egentlig føler for å tillate alt, så er jeg streng med fekting av ben, og at han ikke får lov til å gå meg ned eller lene seg på meg. Når jeg står er han veldig flink, når jeg setter meg på huk blir han bittelitt mer pågående. Men har enda til gode å være ubehagelig. Bare ivrig og glad.


Biloxi seemed very different today. Normally he comes running, with MLP tagging along, when I call, but today he seemed not just shy but irritable. Said a quick hello, before I withdrew and observed them. Seemed as if the insects were very annoying, and Sioux even walked away while Biloxi was drinking so she could kick her stomach on two occations.
Anyway, I walked over and scratched a very pleased pinto, and I could almost see Biloxi putting two and two together and coming up with "my personal scratch slave" before moving in to take Sioux' place. He's a little pushy, but I try to be consistent and not let him even though he's only little (in size and age) and so so cute. He's getting the hang of it when I'm standing, but when I kneel down he gets a little enthusiastic.