Trail-trening solo

Etter å ha sett på fellestreningen, og hatt en lang gressepause, gikk vi tilbake opp til banen. Der holdt vi på litt alene (med Ingrid som moralsk støtte og fotograf), og etter bare en liten stund løsnet det og Santee var "modig nok" til å prøve seg på flere av utfordringene. Broen, som var uoverkommelig skummel ble til slutt så grei at jeg kunne ta av grimetauet og bare peke ham over.

After watching everyone else, and then having a break and some grass, we went back up to the obstacle course. Plaing around on our own (with Ingrid as moral support and photographer), and after just a little while things fell into place and Santee was "brave enough" to try several of the obstacles. And the bridge, which was extremely scary at first, became so easy to do that I could remove his lead rope and just point him there.

Skeptisk, men tillitsfull

Søte Santee synes at dette er helt forferdelig. Men han observerer og gjør - nesten helt - som jeg ber om. Det hjelper nok ikke så rent lite at Biloxi er så enormt avslappet, men jeg legger allikevel forholdsvis lite press på Santee, ber ham bare være i nærheten, og innser at det både kan og bør ta litt tid. Ekstra morsomt var det derfor at han hadde et konkret "gjennombrudd" mens fotograf Lisbeth var tilstede. Fra å være ganske anspent i hele kroppen stoppet han opp, gjespet voldsomt noen ganger og var så mer avslappet og nysgjerrig. Da la jeg overhodet ikke noe press på ham, men lot ham bare inspisere presenningen så nøye han hadde lyst selv før jeg pakket den bort for dagen. Flinkulf!

Sweet Santee finds this rather awful. But he observes and does - almost - what I ask of him. And I'm sure it helps lots that Biloxi is so exceptionally relaxed. Still, I put very little pressure on Santee, only requiring him to stay near me, and realise it can and will take time. So it was extra fun that he had a bit of a breakthrough moment that Lisbeth the photographer captured. From being rather tense he stopped, yawned a few times and came out of it more relaxed and curious. I put no pressure on him whatsoever, but let him inspect the tarp to his hearts content before I packed it away. Great stuff!

Miljøtrening med presenning

Jeg har gjort en god del feil på Biloxi som jeg, mer eller mindre, har klart å unngå med Santee. Men en ting jeg ikke har gjort er å miljøtrene like grundig, og det angrer jeg på! Når jeg kommer med presenning og annet "moro" så er Biloxi bare så tøff og avslappet - det er mer en lek enn noe annet - mens stakkars Santee nesten får hjerteatakk. Men vi jobber med saken, og i dag ble det til og med dokumentert siden vi hadde fotograf tilgjengelig.

I've made lots of mistakes with Biloxi that I've, more or less, managed to avoid with Santee. But one thing I haven't done is spend as much time desensitising him, and I really regret that. When I bring the tarp and other "fun" stuff Biloxi is so calm and cool - it's more of a game than anything - while poor Santee almost has a heart attack. But we're working on it, and today it was even documented.