Førerhesten

Joda, det er mørkt. Skikkelig mørkt. Men når det ikke pøser ned er det mye koseligere med en tur i skogen enn å trampe rundt i ridehallen. Jeg fant fram hodelykten, og på småstiene var det veldig greit å se litt. Sioux er kul med lykten, men når det bare er lyst fremover blir hun litt bakredd. Det vil ikke si annet enn at hun skvetter av bråk og brå bevegelser bakfra. Men det er lite folk ute og går utenfor lysløypene, så vi hadde skogen nesten for oss selv.

It's dark. Real dark. But when the rain isn't pouring down, it's still nicer to go for a hack in the woods than to jog around in the indoor school. I found an old head-lantern thingy to help guide us on the smaller trails, and that worked fine. Except that Sioux gets a bit more jumpy with noise and movement from behind, as she can only see in front of her. Not a big problem, as there are hardly any people out.