Måneløs kveldstur

Jeg innrømmer glatt at jeg var heller umotivert for ridetur i mørkesvarte og iskalde natten, men år stalleier Wibecke lokket med selskap lot ikke Sioux og jeg oss be to ganger. På med "klærne" og avgårde bar det. Vi red en litt annen vei enn hva vi har gjort tidligere, og det er alltid supert å få nye turer på repertoiret. Snøen lyser opp litt, men månen hadde gjemt seg og det var myyye mørkere enn hva det har vært i det siste. Men når man sitter på trygg og stødig pintopånnis er det ingen grunn til å være mørkredd. Så da koste jeg meg med hyggelig selskap og en hest som skritter aktivt og fornøyd under meg med parabolene innstilt på happyhest.

I'll admit that I wasn't really in the mood for hacking in the cold and dark, but yard owner Wibecke was and Sioux and I didn't need much persuading. We got our kit on, and off we went. Tried out a slightly different route, which is always interesting and useful. Though the snow's still here, the moon was in hiding, and boy was it darker than it's been of late. But I had no reason to worry as Sioux takes excellent care of me regardless. So I just enjoyed the lovely company, and the feel of Sioux moving in a free and active walk under me, and with her giant ears tuned to "happy".