Biloxi er en heldig herre som får mye nytt. Senest idag ble det kjøpt inn ny utefrakk fra Bucas (som er smurt inn med Antibit-guffe etter alle kunstens regler) til å erstatte de to som er spist opp. Men han har også et lite skattekammer med gammelt. Dekkenet han har på kjøpte min kjære far til min første "store hest" i 1982. Det er i største laget en liten stund enda, men det går greit å bruke når vi er ute på tusletur. Og jeg synes det er veldig hyggelig å kunne bruke noe som har så stor sentimental verdi.
Idag leide jeg mye langs gjerdet sånn at Biloxi skulle få venne seg til bilene som kjører fort forbi med lys som blender og lager skygger. I starten ville han helst gå sin vei, så sto han og tittet litt, og etterhvert ble det veldig kjeeedelig. Lik sin mor sånn sett...
Biloxi is lucky and gets lots of great, new, stuff. Today he got a new turnout rug (sauced in with anti-bite stuff in hope of saving it from Sion) to replace the two that have been mauled. But he's also got a treasure chest of old stuff. The rug he's wearing for instance; my father bought it for my first "big horse" in 1982. It's still a bit too big, but fine for our little walks. And I love being able to use something of such sentimental value.
We hung out by the fence a lot today so Biloxi could get a look at the cars rushing by. In the dark they blind you a little, and also create strange shadows, so getting used to them is useful. At first he was in a hurry to get away, then he stood watching them for a while before declaring them boooring. Bit like his mum with stuff like this...
No comments:
Post a Comment