Lokomotivtendenser

Det er en vanskelig balansegang å få hesten i form uten at den blir for sprek. Sioux er så langt ifra i noe fysisk toppform, men det er ingen tvil om at hun er langt sprekere enn før. Egentlig langt sprekere enn nødvendig... Siden hestene står så langt unna har jeg ikke anledning til å trene henne mer enn fire dager i uken, og det ser ut til at det er for mye og for lite på samme tid. Hun er ikke ukontrollerbar og vanskelig, fjaselunta er kort. Så lenge jeg skritter holder hun seg i skinnet, men om jeg ber om litt trav så kommer lokomotivpånnisen fram. Hun går i en ganske fin og samlet form, og stikker ikke, men er ikke akkurat lydhør for forholdende hjelpere.

Sioux is in better shape, and even though she's not in "great shape" per se, she's fit enough to be fresh. Too fresh... The yard is quite far from where I live, so I'm only able to ride her four times every week, and that seems to be too much and too little all at the same time. She's not difficult or uncontrollable, but has excess energy that wants out. She's started spooking a little, and if I ask for a trot she'll not just trot on, but barge through the forest like a pinto locomotive with no idea of what a downward transition is.