Slått seg!

Flekkulf var på langt nær så forslått som fryktet, men han har - som nevnt - en hel haug skraper og er øm og sår. Bringen er hoven, med et forholdsvis stort ødem som han synes er litt kjipt, men ikke grusomt, at jeg berører. Høyre bak er helt klart ømt, og i skritt går han ganske krøkkete. Men når vi mønstret for veterinær var det veldig oppløftende å se ham i trav, for da belastet han alle fire ben jevnt og fint. Og han var veldig enkel å be, så veldig smertefullt var det nok ikke. Veterinæren gikk over ham riktig grundig, og jeg kunne formelig se bekymringsrynkene forsvinne mens han undersøkte en i utgangspunktet veldig skeptisk, men etterhvert helt avslappet, Santee. Forslått, ja. Skadet, nei. Hurra! Det blir noen dager til på Danilon, men han kunne komme rett ut til storebror og tar hverdagslivet helt som normalt. Gjerdet er forresten reparert det også, og vi klør oss fortsatt i hodet over hva som kan ha skjedd for ingen av hestene er spesielt opptatt av annet enn normal "mulekosing", og det er ikke et snev av hingstete adferd eller interesse for damene å spore.

Santee wasn't in as bad a shape as I'd feared, even though he's full of scrapes and swellings. The oedema between his forelegs was a bit sore, but he was still OK with both me and the vet examining it. Though his movement in walk was somewhat reminiscent of a very old lady on ice, trotting him up was a bit of a pleasant surprise. He was quite happy to trot, and completely sound. The vet examined him thorougly, and I could see his concern disappear, as I could see Santee change from very skeptical to quite calm. Banged up, yes. Injured, no. Hooray for that!
He's to have a few more days on the anti-inflammatories, but could be turned right back out with Biloxi, so no change in routines. The fence has been fixed, and we're still wondering what the heck happened, as the horses don't really argue over the fence, and there's no testosterone-inspired interest in the ladies to be seen.