Etterlatt-angst

Begge gutta var ute på tur alene, men Santee var såpass gira at det ikke ble så kule bilder. Det er ikke det at jeg må bruke begge hender for å håndtere ham, snarere at han ikke står stille lenge nok til at jeg får skarpe bilder i skumringslyset. Biloxi derimot, er så samarbeidsvillig og glad når han får være med på noe at jeg virkelig skulle ønske jeg hadde mer tid til ham.

I took both horses for separate walks, but Santee never stood still long enough for there to be any useable photos. It's not that I need to "hold on with both hands", it's just that the light is minimal, and he's moving around too much. Biloxi is so happy to be out and about I really wish I had more time to spend with him alone.