Stressa-tee og jeg tusler ikke langt, men etter noen runder, er han i hvert fall i nærheten av hvilepuls. Og Biloxi, som åpenbart blir mer bekymret siden han ser at lillebror er ulykkelig, får jammen en ekstra dose mosjon han også der han jogger fram og tilbake i paddocken for å se hvor det blir av oss. Når Santee står igjen er han også urolig, men det er det å forlate stallen alene som er skumlest!
Santee and I don't venture far, and after a few rounds he calms down a little. And Biloxi, who gets worried when his little brother is stressed like this, gets a little extra exercise by jogging back and forth, trying to keep us in sight. When Santee is left behind, he's not calm, but leaving the yard is definitely more scary!
No comments:
Post a Comment