Søte Santee synes at dette er helt forferdelig. Men han observerer og gjør - nesten helt - som jeg ber om. Det hjelper nok ikke så rent lite at Biloxi er så enormt avslappet, men jeg legger allikevel forholdsvis lite press på Santee, ber ham bare være i nærheten, og innser at det både kan og bør ta litt tid. Ekstra morsomt var det derfor at han hadde et konkret "gjennombrudd" mens fotograf Lisbeth var tilstede. Fra å være ganske anspent i hele kroppen stoppet han opp, gjespet voldsomt noen ganger og var så mer avslappet og nysgjerrig. Da la jeg overhodet ikke noe press på ham, men lot ham bare inspisere presenningen så nøye han hadde lyst selv før jeg pakket den bort for dagen. Flinkulf!
Sweet Santee finds this rather awful. But he observes and does - almost - what I ask of him. And I'm sure it helps lots that Biloxi is so exceptionally relaxed. Still, I put very little pressure on Santee, only requiring him to stay near me, and realise it can and will take time. So it was extra fun that he had a bit of a breakthrough moment that Lisbeth the photographer captured. From being rather tense he stopped, yawned a few times and came out of it more relaxed and curious. I put no pressure on him whatsoever, but let him inspect the tarp to his hearts content before I packed it away. Great stuff!
No comments:
Post a Comment