Ingen tvil om at Sioux skjønte hvor hun var på vei når vi passerte Steinbrygga. Hun luktet saltvannet, kjente humpene i veien, og når vi svingte opp mot Rishagerød så hun så sjøen bak seg så ropte hun Kriscoooooo og slappet så helt av. Vel vitende om at NÅ er det sommerferie!
Hadde voldsomt hastverk av hengeren, men var så helt grei å leie gjennom beitet hvor Amblem og Sottis sto, og bort til Krisco. Sottis smatt inn før oss, så de første minuttene var Krisco litt usikker på om hun skulle passe på Sottis eller ønske Sioux velkommen. Men det gikk seg veldig greit til i og med at Sioux bare begynte å spise...
Sioux definitly knew where she was going well before we arrived. The smells, sounds and sights were obviously familiar and despite her being very eager to get off the trailer she was completely calm and content from the moment she set foot on Rishagerød soil.
