Regnværstur

Tirsdag var det ikke akkurat lekkert vær, men pånnis skal skrittes annenhver dag fram til veterinæren kommer tilbake og sjekker rygg og ben ifm vaksine i månedskiftet. Så da krabber jeg ombord og blir lettet over at Sioux er back to normal, og ikke tikkende bombe...

Hun tusler pent og fornøyd avgårde på lange tøyler. Først på hjemturen blir hun gira, og det er jammen ikke rart, for i et skogholt kryyyyr det av småbarn som har rebusløp. Det er beksvart, så alt vi hører er ivrige pipestemmer og trampelyder, og alt vi ser er lyskjeglene fra hode- og lommelykter. Men etter bare 100 meter eller så er halen nede fra flaggstangposisjon, og pånnis har igjen lange tøyler og normal puls.

Out for a short hack. Am alternating between riding and leading her, and look forward to the next vet check up to see if the back and legs are OK with it.

Today MLP was laidback and lovely most of the time, and when she did get stressed she had plenty of reason. As we're walking through a copse of trees we're suddenly surrounded by kids who are out playing; and what with the flashlights, noise and squeaky voices Sioux has every reason to freak out a little. She calmed down as soon as we were away from the kids though, walking the rest of the way home on a long rein with a normal heartrate.