Magefølelsen mht lasting var god, og alt som skulle ordnes i siste liten gikk greit, så innen jeg la på dekken, grime(r) og tuslet ut med pånnis så var jeg ved godt mot. Hadde bygget "bur" av hinderstøtter og Sioux hadde ikke videre lyst til å gå inn. Men når hun først var på plass der inne (det tok vel 2 min) så gikk resten av lastingen supergreit. Jeg sto bare inne og ventet, hun gikk inn og ut noen ganger, så gikk hun inn og sto pent mens Fru Mor festet bakbommen og tok opp lemmen. Sto som en dronning mens vi ryddet bort hinderstøttene, og hele turen nedover.
Selv da vi ble stående inne i en tunnell i flere minutter pga noen mystiske "blålys" og sperring var hun rolig og grei. Gikk bak og sjekket henne, litt varm, men ellers fin. Og siste strekningen gikk jeg igjen bak og sto sammen med henne så jeg fikk tatt på taugrimen under og var klar for å laste av.
Every last minute detail worked itself out, and I felt confident about the loading. We spent some time building a "cage", but the loading itself took about 4 minutes. Such a good little pony!
Sioux travels well, so the trip went without a hitch, even when we were stuck in a tunnel for quite a while during some kind of police drama thingy.
1 comment:
Tre flinke jenter(!) i finværet!
Snakk om å få superflyttevær (husker med gru sist lørdag).
Litt rart å dra fra Østern, men godt å vite hvor vi skal...
Post a Comment