Flyttelass med Nittedølahester ombord

Santee har overhodet ingen hingstefakter igjen, foruten når han forholder seg til storebror. Det er nesten flaut hvordan han skriker og bærer seg når Biloxi skal inn på hestebilen. Heldigvis stoler Biloxi på at Santee er bundet fast og ikke når bort for å bite på ham, så han tusler pent ombord og oppfører seg som den voksne, fornuftige og pålitelige hesten vi innimellom ser glimt av.
Hestebilen var stappet full med hester, utstyr, og høynettene med ensilage, og snille Ingrid var med som reisefølge, så da var det bare å vende neser og muler mot Stall Gaustad. Og, i Santees forsvar, så snart vi kjørte roet han seg helt fint og begge sto pent og rolig hele veien fra Sollihøgda og hjem til Nittedal.

Santee displays no stupid coltish behaviour, except towards his big brother. It's almost embarrassing how behaves like a toddler with a tantrum when I load Biloxi. Luckily Biloxi trusts me and knows Santee won't reach him, so he loads calmly, behaving like the adult, sensible and trustworthy horse I keep seeing flashes of.
The lorry was fully loaded up with horses, equipment and haynets full of silage, and Ingrid was there to keep us company, so off we went. And, in Santee's defence, he calmed down completely once we started moving, and they both travelled perfectly all the way from Sollihøgda and home to Nittedal.

Pakket og klar!

Sommerferien er over for denne gang, nå skal minstemann på bootcamp hos Trine i Nittedal, før han starter på innridningsprosessen for alvor. Bilen er stappet full med alt av utstyr, for nå forlater vi Stall Becky for godt, og det er deilig å ha en hest som fornøyd tusler ombord i bilen og står som en påle hele turen nordover.

Summer holidays are over, and Santee is off to Nittedal for a 2 week bootcamp with Trine before he's off to start the process of becoming a riding horse. The lorry is packed with all our stuff, as we're leaving Stall Becky for good. And it's lovely to have a horse who loads happily, and stands perfectly still the whole way.

Min bil er lastet med...

En bråkete lillebror og en snill storebror. Lenge siden sist bilen fikk trimmet seg, så i dag hentet jeg den fram og lastet først inn Santee, og deretter Biloxi. Santee lastet pent, sto litt urolig men var ellers gre. Helt til jeg hentet Biloxi. Herremin for et spetakkel fra "verdens tøffeste hingstelillebror"! At Biloxi bare sukket oppgitt og så tuslet ombord som jeg ba ham om er faktisk imponerende. Santee skrek og slo med både fram og bakben så det hørtes ut som om han hadde fått et trommesett i presang. Men med begge vel ombord, og Biloxi som konsekvent ignorerte ham, roet det seg og de fokuserte på høynettene og oppførte seg som hester det faktisk går an å reise med.

It's been a while since we used the lorry last so that's what we did today. I loaded Santee first, and then Biloxi. Santee loaded without a hitch, and though a little worried about being in there alone, he behaved fine. Until Biloxi arrived. Oh my, what noise the little colt made. I'm impressed Biloxi just sighed and loaded when I urged him, because Santee was squealing at the top of his lungs, and kicking so the lorry rocked and it sounded as if he had a set of drums in there. But once both were on board, and Biloxi completely ignored Santee in order to focus on the haynet, things calmed down and they both behaved like horses that could actually travel somewhere.

På kjøret(ur)

Hestebilen trengte litt "mosjon", og jeg var veldig nysgjerrig på hvordan den nye tilstanden mellom brødrene ville påvirke reisen. Så da fikk de være med.
Det er slutt på at jeg kan leie begge selv, samtidig, men det gikk fryktelig greit å laste allikevel. Heldigvis. Santee var ganske mye tøffere i trynet med masse lyd, men så snart Biloxi forsto at lillebror var bundet opp ga han fullstendig blaffen og fokuserte på høynettet. Selve kjøreturen gikk også fint, og det gikk fint å laste av når vi var tilbake igjen også. Den som blir stående igjen blir litt urolig, så det får vi øve på.

The truck needed some "exercise", and I was very curious to see how the new situation would affect their loading and travelling. So the boys got to come along for the drive.
I didn't even try leading and loading both at the same time as I would normally do, but it all still went smoothly. Santee was very loud, but as soon as Biloxi realised that his little brother was securely tied up he completely ignored him and focused on the haynet. The drive went well too, as did unloading once we were back. The one left behind on the truck does get restless, so we have to work on that.

Ut på kjøretur

Hvordan trene hester i møkkaværet? Vel, hestebilen trengte en kjøretur, og diesel. Og gutta har ikke lastetrent eller kjørt på månedsvis. Selve lastingen tok de sedvanlige 40 sekundene, og selv om det ikke akkurat var hurrarop når vi kjørte ut fra tunet sto begge fint til vi kom fram til bensinstasjonen. Det var noe krøll med kortautomaten slik at vi ble stående ekstra lenge, og da kortsluttet det litt hos Biloxi. Han stepper og småhopper så hele bilen gynger, og Santee blir litt urolig han også. Men det er ikke værre drama enn at det går, og de roer seg så snart vi begynner å kjøre igjen. Det gikk i tillegg overraskende fint å laste ut. Santee har jo for uvane å hoppe over lemmen, og jeg regnet i grunn med at han var så gira at han kom til å gjøre det i dag også. Men jammen tuslet han ikke pent ned. Flinke hester!

What to do with the horses in the pouring rain? The lorry needed to be taken for a drive, and to have it's tank filled. The horses haven't been loaded or driven anywhere for months. So there you go. The loading took about 40 seconds, and even if they didn't seem particularly thrilled to be moving they both stood well for the drive. At least until we arrived at the petrol station, and there were some troubles with the card machine so it took a few minutes extra. Biloxi was NOT pleased and proceeded to "impress" with his tap-dancing skills and a few other funky moves. Santee gets a bit stressed by him, but all in all the drama isn't all that bad, and they calm right down as soon as the lorry starts moving again. And I was pleasantly surprised that Santee loaded perfectly, walking down the ramp rather than jumping off it. Time well spent!

Lastetrening? Nei, ut på tur!

Med utstyr, mat og hester ombord er vi klare for å innta Vestfold for sommeren. Stall Becky er målet, der Santee var i fjor og Biloxi også har stått, både oppstallet og på beite. Gutta vet naturligvis ikke hvor de er på vei, men om de hadde visst så hadde de gledet seg!

With equipment, feed and horses on board we are ready to roll, on our way to their summer pasture. We're returning to Stall Becky, where Santee was last summer, and Biloxi has been both stabled and out on grass. They don't know it yet, but they're very excited!

Fjaseflekkulf og Bedåreloxi i farta

Hestebilen trengte litt mosjon, så jeg lastet gutta og kjørte "hele veien" til ridebanen. Der fikk de strekke på bena en stund før vi lastet og kjørte ned igjen. Ingrid var med som hjelpende "ridebaneportåpnermester" og assistent, men det er morsomt at det går så lett å laste på, og av, at jeg fint kan gjøre det alene. Biloxi var fornøyd med å få strekke på bena, men merkbart roligere enn Santee. Etter kjøreturen sjekket jeg litt småting igjen med tanke på "sittepåtrening", og jeg har nå helt endret mitt syn på hvorfor han er "vanskelig". Nå er jeg 100% overbevist om at det er noe fysisk, og jeg legger trening helt på is til jeg har funnet ut av hva det er!

The lorry needed a bit of exercise, so I loaded the boys and drove them up and down from the outdoor school. They enjoyed stretching their legs, for sure. Ingrid helped, but I am so pleased with how easy they are to load and unload now, knowing I can do this all alone. Biloxi was happy to stretch his legs, but behaved differently to Santee. So after our little drive I re-checked some things that have been bugging me when training him, and I have changed my mind completely. I am now confident that there's a physical reason why he's behaving so strangely, and won't be doing any more training until I've found out what it is!

Lastetrening, lek og moro i regnet

Gutta var flere hakk forbi klare for litt action, og ridebanen var riktig fin med perfekt underlag. Problemet var bare at den ikke var ledig. Så da benyttet jeg anledningen til å lastetrene litt... Og så snart banen ble ledig kjørte jeg opp og lastet av to kanospreke hester som virkelig nøt å løpe, hoppe og sprette i pøsregnet. Og enda så gira de ble gikk det altså greit å laste dem inn og kjøre ned til stallen igjen, helt alene.

The colts were several stages beyond fresh, and the outdoor school is perfect after the ice melted away. The problem was that it wasn't free. So I fetched the lorry, and we did a little bit of loading before driving up and letting them run free and kick up their heels in the pouring rain. And even if they were excited, loading them back up - all alone - was absolutely no problem.

Lastetrening

Det er lenge siden gutta har vært ombord hestebilen, men lastingen gikk som smurt. Og de sto pent mens jeg møkket paddock, sånn foruten at stevneskapet plutselig hadde valgt å flytte på seg. Helt på eget initiativ naturligvis.
Det vi trenger jobbe med er å laste rolig og pent av. Santee vil helst hoppe over lemmen, og Biloxi får det veldig travelt når han står igjen "alene". Så da er det veldig greit å laste Santee på og av noen ganger, og leie ham rundt hestebilen mellom hver gang. Biloxi ble bittelitt roligere etterhvert, men var veldig lettet når jeg kom for å hente ham.

It's been a good while since we trained with the lorry. Loading is absolutely no problem, and the horses stood calmly while I mucked out the paddock. Neither had anything to do with the tack box trying to jump out. All on it's own.
What we do have to work with is unloading quietly. Santee prefers to jump off, and Biloxi gets worried when he's left "alone". So what I did was load and unload Santee several times, and leading him around a little with Biloxi slightly less anxious every time. Though very relieved once I came to rescue him.