Det er godt med en distraherende lykkepille på 600+ kilo når man er litt trist. Så pånnis og jeg koste og lekte litt. Hadde hallen for oss selv en stund, og øvet litt på "tømmekjøring uten tømmer" før vi fikk selskap. Stolen var litt skummel, så da måtte jeg naturligvis se om jeg kunne klikke henne til å se nærmere på den. Og det funket!
As I was a little sad spending time with my own personal prosac-pony. Had the indoor school to ourselves and played a little; long reining without reins until we got company. Sioux found the chair a little scary, so I had to see if I could click her to take a closer look. And it worked!
No comments:
Post a Comment