Enda en "enhestsmorgen"

I natt har Sioux vært merkbart mer urolig. Hun har både spist og sovet, men hun har også "hengt på veggen", sparket seg under magen, veivet med frambena og på andre vis vist at hun har vært ubekvem. Flere ganger stilte hun seg opp som for å tisse og sto leeenge uten at noe kom. Jeg var naturligvis hellig overbevist om at *nå, nå går vannet*, men nei. Ikkenoe føll i natt heller. Så da ruslet vi en tur ned til gresspaddocken idag og.

Men denne gangen fikk jeg en klar anmodning fra stallmester om at vi ikke måtte bli borte så lenge, og at jeg måtte greie å få med meg Sioux opp igjen om vannet gikk! Det er med andre ord ikke bare jeg som ser at pånnis er verpeklar de luxe.

Ute på gress var hun ikke stresset, men mye mindre avslappet enn hva hun var igår. Hun spiser, men beveger seg nesten hele tiden og kommer innimellom bort som for å få trøst. Den enkleste måten å beskrive henne på er vel frustrert.

Last night Sioux was noticeably more restless. She's eaten and slept, but has spent much more time leaning on the wall, kicking her stomach, lifting her front legs and generally showing that she's uncomfortable. On several occations she stood in a "peeing-stance" for ages without anything happening, and with me certain that the water was about to burst. But no, no foal last night either. So we took a walk down to the grass paddocks today as well.

However, the stud manager told me not to go too far, and not to be away too long as I had to be able to get Sioux back here if the waters broke. In other words, it's not just me who thinks Sutahs arrival might be imminent.

While out on grass MLP wasn't stressed, but less relaxed than yesterday. She eats, but moves almost constantly, and walks over for some comfort now and again. She's frustrated if you ask me.