eller ihvertfall nesten. Idag ruslet vi helt ned til vannet på "piren" nedenfor hovedhuset. Sioux vraltet blid og fornøyd etter meg, og er veldig seg selv i sin interesse for å utforske nye steder. De fleste andre hester jeg kjenner ville nok utvist bittelitt mer skepsis over å gå ut på en "landtarm" bare litt bredere enn en bil, men hun er bare nysgjerrig på hva som skjuler seg i enden. Men vi snuste ikke på vannet, for der lå digre steiner som absolutt ikke var pånnisfotvennlige. Så da fikk hun trøstespise litt gress på turen tilbake...
Despite having "a leg at each corner" and waddeling more than walking now, MLP was more than happy to follow me to the end of the pier. She's always liked to explore, and didn't hesitate for even a second before following me onto the water as it were. There were big boulders at the end, so we couldn't check out the water, so she did a bit of grazing to console herself before we made our way back onto proper land.
No comments:
Post a Comment