
Dessverre var ikke ståa riktig like idyllisk som den så ut. At Biloxi var litt slapp da vi kom kunne forklares av så meget. Men Sioux hadde stinne jur som rant av melk. Når han lå var Biloxi tungpustet, og han hostet endel. Jeg bestemte meg for å vente for å se ham an litt. Når han våknet etter luren sin virket han fortsatt like trøtt og matlei. Kontaktet stutterisjefen og sammen fikk vi i ham elektrolytter og så at han virket litt piggere etter det. Hun sjekket ham jevnlig hele kvelden, med avtale om å ta dem inn i tilfelle regn eller om han virket slappere. Sent samme kveld kom beskjed om at han spiste normalt og virket pigg, så hun lot dem stå ute i sommernatten.
Unfortunately things weren't quite as idyllic as they may seem. Biloxi was lethargic, but there could be so many reasons. However, Sioux's teats were - literally - overflowing, and he showed minimal interest in food. When he lay down to sleep his breathing was somewhat laboured, and he had a few coughing fits. I waited till he got up after his nap, and when he seemed just as tired I contacted the stud manager. We mixed up some electrolytes to give him and he perked up a little. She checked on him several times that evening, and we agreed that she'd take them both in if there was rain or if he seemed to get worse. Late that evening came the message that he was eating normally and seemed fine, so she left them out in the lovely summers night.
No comments:
Post a Comment