Biloxi var fortsatt stabil i morges, så da fikk vi endelig klarsignal til å reise hjem. Pakket mat og utstyr i min bil, og hester i Meridians transport. Fikk med ett tettskrevet A4-ark med info om den "videre polikliniske oppfølgingen" og en stor pose medisiner. Sioux hadde ikke videre lyst til å laste, men Biloxi ble kjekt lempet ombord og etter nøling og framben på lemmen noen ganger gikk hun så fint inn. Så lenge det ikke er særlig press utenfra så blir hun ikke stresset, og når hun først går inn så går hun pent, rolig og tenker ikke engang tanken på å gå ut igjen.
Biloxi and Sioux wave goodbye to the "horse hospital" for now. As he was still stable this morning we got the OK to go home and continue treatment there. I packed all the stuff in my car, and the horses in Meridians lovely little horsebox. The vets gave me a whole page of notes on how to continue the treatment, plus a big bag of medicines. Sioux didn't really want to load, but Biloxi was hoisted onboard and after some hesitation with her front legs on the ramp and then off again she was in. As long as there's no pressure she doesn't get stressed, and when she does load she's calm and doesn't even think about barging out again.
2 comments:
Nei nå fikk jeg tårer i øynene av glede.
Det var en veldig veldig veldig god nyhet.
Og gi en god suss til Biloxi da, som lærer sin "gamle" mor å gå på hengeren. ;-)
Post a Comment