Noen vil gjerne uuut!

Været har stort sett vært forferdelig hele dagen, men en stund etter ankomst klarnet det opp, og jeg tok med meg Sioux og Sønn ut for å få litt frisk luft. Biloxi skal ikke anstrenge seg, men jeg vet at han kommer til å "ta av" når han nå får være løs igjen for første gang. Og da er det kanskje like greit å få det unna mens jeg selv er tilstede og tar det hele og fulle ansvar... De har fått tildelt en havnehage som er delt i to. En (nå ganske tilgrodd) sanddel, og en gressdel. Jeg bestemte meg for å ha først Biloxi, og så evt begge, løse i sanddelen hvor det ikke er glatt etter regnet og så ta det derifra. Biloxi er riktig ivrig, men slår ikke sin kjære mor. Sioux er helt salig i blikket der hun tripper bortover veien. Hun har kjedet seg og savnet gress må vite!

The weather's been absolutely awful all day, however, a while after our arrival it cleared up and I took the ponies out for some fresh air. Biloxi isn't supposed to exhert himself, but I know he's going to go bananas at first whichever way we do it. So I figured it would be best to do it while I was there myself so any "blame" falls on my shoulders. They've been designated a paddock that's divided into a sand lot and a grass lot, so I decided to first let Biloxi, then both, go if possible, in the sand paddock where it's not slippery. And then take it from there. Biloxi is eager, but not like his mum. Sioux is absolutely overwhelmed with joy when she realises where we're going. She's been bored and she's missed her grass!