Selvom Biloxi elsker gress og -bokstavlig talt - spiser som en hest lar han seg lett distrahere når det er snakk om å kose og klø. Det er leit at han ikke får vært sammen med jevnaldrede, men jeg forsøker å fokusere på det positive i den påtvungne isolasjonen. Nemmelig at han virkelig setter stor pris på mennesklig kontakt, og liker de små oppgavene, opplevelsene og utfordringene han jevnlig får.Even though Biloxi loves grass and - literally - eats like a horse, he's easily distracted because he loves his cuddles and scratching. It's a terrible shame that he doesn't get to be with other foals, but I try to focus on the few positives in his enforced isolation. Such as that he really appreciates human contact, and loves the tasks, experiences and challenges I regularly present him with.
2 comments:
Biloxi virker som en veldig tillitsfull og festlig liten krabat gitt, og jeg syns han utvikler seg bra tross motgangen han har hatt i sommer.
Krysser fingrene for dere at det er fremgang å se på neste sjekk **
Takk Julie. Han har et fabelaktig gemytt og er så utrolig positiv og grei. Håper det at han utvikler seg så bra "utenpå" er et godt tegn for hva som skjer "inni"
Post a Comment