Våt utenpå, tørr inni

Lørdag opprant med regnvær og dalende temperaturer. Sikkert deilig og svalende for Sioux, men stakkars Biloxi var ikke særlig pigg og hostet voldsomt da jeg kom litt før veterinæren skulle være der. Tok sin tid å få dem inn, for Biloxi beveget seg saaakte. Sioux hadde stoore jur, så han hadde nok ikke drukket på en stund og virket dehydrert. Feberen var på 40,2 igår kveld og hadde knapt sunket iløpet av natten. Inne ble han litt piggere, selvom han fortsatt hostet mye, når jeg håndkletørket ham, og etter 15 minutters tid drakk han endelig litt av Sioux som var så stinn at hun hadde begynt å lekke. Veterinæren kom som avtalt, undersøkte ham, ga ham febernedsettende og kontaktet NVH.

Stallsjefen kunne heldigvis kjøre oss i den fine lille hestebilen, og etter litt nøling fulgte Sioux etter Biloxi ombord og turen opp til NVH gikk greit. Vel framme var Biloxi merkbart piggere med det samme. Veterinæren som møtte oss der var overrasket over hvor kvikk han var i forhold til hva veterinær Linda hadde sagt på telefonen. Han ble undersøkt, de tok blod og satt igang med å gjøre analyser og dyrke kulturer. Etterhvert, etter en halvtime eller så kanskje, ble Biloxi slappere og hostet mer og mer. Igrunn OK at de fikk se et mer realistisk sykdomsbilde. Vi ble veldig godt tatt imot, Sioux oppførte seg helt upåklagelig og Biloxi ble veid til 115 kilo (må ha nøyaktig vekt mtp medisinering). De slo seg fint til ro i boksen der, og selvom det blir frustrerende å stå inne 24/7 så er det 4 måltider hver dag og jeg får besøkt dem noen timer hver formiddag for å stelle og kose litt.


On Saturday the skies opened and the temperature plunged by almost 10 degrees. Probably nice for Sioux, but not so much for Biloxi. He seemed very lethargic, rather dehydrated and coughed a lot. Just leading them in before the vet arrived took it's time because Biloxi was moving so slowly. His temperature was 40,2 last night, and not much lower in the morning and with the size of MLP's leaking teats I don't think he'd drunk much for a while. Once inside I towel dried him and he perked up a little, at least enough to have a drink before the vet arrived. His coughing didn't decrease any though, and he still had a temperature. So Linda examined him, gave him a shot of fever-depressants and contacted the NVH (National Veterinary Teaching Hospital).

The stud manager was able to take them in their little horsebox, and after a little hesitation Sioux followed Biloxi inn and they had an uneventful trip into Oslo. At the NVH Biloxi seemed much perkier at first. The vet was surprised by how much better he seemed that what he was expecting, however, after about 30 minutes - where they drew blood and examined him - Biloxi became noticably more lethargic, and his coughing increased, so they got a more realistic impression of how he's been lately. Despite of everything I was very pleased with how we were received, how well the horses behaved. They settled down quickly once they got a box, and even though it'll be frustrating to be indoors 24/7 there are four meals to break up the day and I can visit for a few hours every day.