Siden jeg var alene idag ble det ikke lange turen. Men en drøy halvtime ute i frisk høstluft var ikke å forakte. Vi møtte en bil på den smale grusveien, og Biloxi hadde store øyne når den passerte bare 20 cm fra ham. Men han var rolig. Og når bilen hadde passert snudde han seg og så etter den. Lenge. Han har sett stillestående biler på nært hold, men bil i bevegelse så tett på var merkelige saker. Ellers er han bare søt og blid når vi møter folk. Noen ganger hilser han, andre ganger er han for opptatt med sitt.
As I was alone we didn't go very far and were only out for 30 minutes or so. But it was a lovely autumn evening, and Biloxi had his first up close (20 cms away) experience of a moving car. He was a little bug eyed, but stood perfectly still until the car had passed. Then he turned to watch it move away. He's such a sweetheart when we meet people. Calm and curious. Sometimes he'll say hello, and other times he's too busy doing "his thing".
No comments:
Post a Comment