Hele familien!

Med snille Ingrid som medhjelper tok jeg sjansen på å slippe Fru Flekk inn til gutta. Det ble litt stress, men ingen dramatikk. Santee var litt usikker på om det var mest spennende at det var mamma, eller at det var en hoppe, og hadde til tider fem ben. Men Sioux var nådeløs på at han var BABY og ikke kunne finne på sånt tull. Og man gjør jo som mamma sier!
Det er helt klart at Sioux gjerne er mammahest, og hun falt rett tilbake i rollen og passet på Santee som en smed, med Biloxi som et litt frustrert tredje hjul på vognen. I sommer var det jo han som var mammas godgutt, og han er jo Verdens Kuleste Storebror hver eneste dag. Men han tok på seg rollen som vakt og oppsynsLox, og passet på å gjøre som mammahesten kommanderte.
Alt i alt, vellykket, men ikke noe å gjøre når jeg er alene på stallen... Takk Ingrid!

With Ingrid lending a helping hand I decided to let Sioux in with the boys. There was a bit of stress, but no drama. Santee was undecided as to whether he was more excited about Sioux being mum or a mare, and, at times, had five legs. But Sioux was very clear that he was her BABY, and that no coltish behaviour would be tolerated. And of course listens to his mum!
Sioux obviously misses being a mum, and fell right back into her roll of watching over Santee, with Biloxi as a slightly frustrated third wheel. This summer he was mummy's boy, and every day he's been The Best Big Brother, and now he was pushed to the side. However, he took on the role of guard and made sure to do exactly as mum said.
All in all, a success, but not something I'd do alone... Thanks Ingrid!

Feil flekk?

Jeg tok med meg Santee ned til paddocken, og lot Biloxi stå igjen på banen. Finfin miljøtrening for begge. Så tok jeg med meg Sioux opp. Vel vitende om at Biloxi respekterer henne og holder seg unna dersom hun ikke ønsker å være sosial, men i håp om at de kunne få litt kvalitetstid sammen.
Kom tilbake til banen etter kort tid, og da var det tydelig at Biloxi trodde han var glemt og for evig og alltid ville stå mutt putt alene på banen. Han var dampende varm og anpusten etter å ha løpt og ropt alt han var hest om. Og overlykkelig over at vi kom.
Sioux derimot, var så avvisende som det går an å bli uten å være agressiv. Hun ser bare rett igjennom ham, og vifter såvidt på øret når han kommer for nær. Han leser henne så godt at han skygger banen uten noe form for sure miner. Og når mammahesten ikke vil trøste, ja da var jeg en super nummer to, og han kom bort og la hodet i armene mine, mens han sukket og slappet av fra hale til mule. Like rar som han er fin!

I took Santee down to the paddock alone, leaving Biloxi up in the outdoor school. Great training for Santee in particular. Then I brought Sioux back up. Knowing that Biloxi respects her and won't crowd her if she doesn't want him near, but hoping they'd get some quality time together.
Back up with Biloxi it was obvious that he thought he'd been left there, alone, for ever and ever. He was steaming and out of breath from running and neighing all he was able. And overjoyed that we arrived.
Sioux, on the other hand, was as dismissive as you can be without being agressive. She just looked right through him, barely flicking her ear to let him know he was too close. Biloxi reads her well, and responds as he sould. And when she wasn't ready to offer comfort, I was a great substitute, and he came over and put his head in my arms. All the while sighing and relaxing from muzzle to tail. He is as strange as he is wonderful!

Feriegjester

Høstferie ble et lite snev hestferie for Kari, Elise og Eva da de kom innom på ettermiddagen og fikk være med på kveldsstell med Fru Flekk og gutta. Kjempekoselig!

We had fun with visitors Kari, Elise and Eva who all got to help with taking care of Sioux and the boys this evening. Super duper nice!

Matrast ombord

I dag fikk vi veldig hyggelig besøk av Kamilla som hadde praksis på Meridian for 3 år siden, men jeg fikk tid til litt trening midt i skravlingen. Sioux laster veldig fint nå, og sto pent mens jeg hentet Biloxi. Han var litt "vrangere" enn vanlig å laste, så det tok nok opp mot 2 minutter før han sto der han skulle og jeg kunne stenge lemmen. De fikk stå og spise høy en stund, og jeg var veldig fornøyd med at de også var rolige å laste av igjen. Flinkingene.
På lørdag blir det tur på "ekte" for Veslebrunen, for da skal han tur retur Vestfold. Nedover reiser han alene, og oppover er han reisefølge og støttekontakt for fineste Flekkulf som skal hjem etter en lang og fin sommer på Stall Becky.

We had a visitor today, Kamilla who had work placement at Meridian stud 3 years ago, but I managed to squeeze in a lorry-workout even with all the talking. Sioux loads trouble free, and stood quite relaxed while I fetched and loaded Biloxi. He was a bit distracted by her and was more difficult to load than he normally is. It took all of 2 minutes today. I left them to eat for a while, and was very pleased that they were relaxed and unhurried when unloading too. 
Saturday Biloxi goes for a proper ride, first alone, and then accompanied by Santee. We're going to fetch him home after his long summer at Stall Becky. 

Fru Mor på besøk

Gjett hvem som synes det er kos å se de "store" hestene igjen også? Fru Mor ser jo Santee jevnlig, men nå er det lenge siden hun har sett Sioux og Biloxi skikkelig, og det var koselig gjensyn. For ikke å snakke om at hun opptil flere ganger måtte kommenter hvor stor Biloxi har blitt. Da mener hun ikke nødvendigvis høyere, men at han har lagt seg ut og i tillegg virker enda mer voksen. Og det har hun nok rett i, begge deler.

Guess who loves seeing the "big" horses again? Mum has seen Santee regularly all summer, but it's been a while since she saw Sioux and Biloxi properly. They all enjoyed the "reunion", and she kept commenting on how big Biloxi was, not necessarily taller, but he does seem much more mature in every way.

Veterinærbesøk

Det ble - uvanlig nok - ikke fotografert i forbindelse med Jochens besøk på stallen. Han så over både Sioux og Biloxi, og bekreftet det jeg egentlig vet. Sioux har det, etter forholdene, særdeles bra, og ser godt ut alder og skader tatt i betraktning. Men hun er offisielt pensjonert fra alt som  har med trening å gjøre. Planer om forsiktig opptrening til å være tusle-på-korte-turer-hest er dermed skrinlagt. Trist...
Uavhengig av at hun skal være fulltids pyntepinto mente han at hun var på nippet til å bli sårbent, og anbefalte framsko på sikt. Siden vi skal ha hovpleie i dag ble vi enige om å legge på framsko, først som sist.
Biloxi var, etter å ha vært superfin i bena og enda piggere enn vanlig siden han fikk på framsko, brått så uvillig til å bevege seg at det knapt var så vi fikk sett ham trave. Men det lille vi så var nok til å bekrefte at han var stokk halt på begge framben. Jochen tror kanskje det er en slags betennelsesreaksjon, ikke på feilskoing, men på søm/sko. Slikt går visstnok lett over, og trenger ikke være farlig, så han anbefalte en ukeskur med Phenylbutazon før vi evt plukker av sko eller gjør annet drastisk.
En litt trist og frustrerende dag, men det er lov å håpe at det går bra denne gangen også.



No photos from when the vet visited to check on Sioux and Biloxi. The news with regards to Sioux confirmed what I have been thinking. She's looking mighty fine considering her age and injuries, but she is officially retired from everything related to riding and breeding. No happy hacking for us.
And even if she's going to be doing very little, she was a bit tenderfooted, so the vet suggested I have her shod quite soon. And as we had the farrier booked for that very day, it was a no brainer.
Biloxi has had lovely legs, and has been very fresh, since he was shod. But today he was very unwilling to move, and what little I did manage to trot him up for the vet just confirmed that he was lame on both forelegs. The vet thinks it might be a reaction, either to the shoes, or, more likely, to the nails. These things sometimes fade as quickly as they appear, but we decided to give him a week of anti-inflamatories before deciding on whether to remove the shoes or not.
A somewhat sad and frustrating day, but let's hope everything turns out fine anyway!

Stell på beitet

Nydelig høstvær, og jeg ville at hestene skulle stå ute så lenge som mulig, så da tok jeg med meg utstyr og besøkte dem ute. Biloxi kommer naturligvis rett bort for å få oppmerksomhet, mens Sioux kommer slentrende etter. Begge synes det er fint med litt stell og kos, og står pent selv uten grimer på. Men når jeg pakker sammen og skal gå, ja da er det ikke noe om å gjøre å få bli med inn - de tusler tilbake til kompisene sine og gresset.

The weather is lovely, and I want the horses to be turned out until late, so I just brought my kit out to check them in the field. Biloxi comes right over, while Sioux takes her time to amble my way. Both like the attention and stay with me until I'm done. However, once I pack up, they're quick to go back to their friends and the grass, no following me to the gate hoping to come in early like they do if the weather or insects bother them.

Sensommeridyllen

I dag hadde jeg så dårlig tid at jeg stelte hestene på beitet, men god nok tid til å sitte og observere dem litt. Biloxi kommer bort og "passer på" meg mens jeg er der, mens Sioux går tilbake til maten så snart hun er ferdigstelt. Det er mindre insekter, fin temperatur, gress og venner - det gode liv for hestene!

I was in a bit of a hurry, and saved time by grooming the horses outside, giving me time to sit and observe them a little. Biloxi comes over to hang out, and watch over me while I'm there, while Sioux goes back to the food as soon as I'm done. Right now the weather is perfect, there are few insects, they have access to grass and friends - the good life, for sure!

Tilleggsfôring

Det er lite næring i gresset og hestene får tilgang på ensilage. Mens utegangen blir pusset opp får beitehestene låne fôrbegrenseren inntil videre. Sioux synes at det er litt trangt og lavt, men Biloxi synes naturligvis at maten veier opp for evt klaustrofobiske tendenser.

There's not not quite enough nourishment in the grass, and the horses get access to haylage. At the moment this feed "dispenser" is available, and the horses all like it. Sioux eats, though she finds it a bit too tight for comfort, but Biloxi has no qualms.

Fornøyde beitehester

Når regnet bare holder seg unna er det slettes ikke dumt å være beitehest. Sioux og Biloxi får kraftfôr og ensilage inne hver natt, så næringsbehovet er fint dekket inn. Da blir tilgang på gress og god plass en bonus som de begge koser seg med. Noen ganger er de litt "travle" når jeg kommer, og selv om det går greit å ta dem inn må jeg bort og hente dem. I dag trodde jeg Biloxi var "vrang og vanskelig", men han måtte bare ta seg en liten æresrunde før vi løp om kapp til porten, han og jeg. Ingen poeng for å gjette hvem som nådde fram først.

As long as there's no rain, life is good for the horses right now. They get their nutritional needs covered with the hard feed and haylage they eat when they're in at night, so the grass and room to roam they enjoy during the day is a huge bonus. Sometimes they hardly have time to notice me when I arrive to turn them in, but it's never a problem. Even today, when I thought Biloxi was being a bit of a rascal, he just took the long way over to me, adding a huge loop, but once I had his focus he was happy to race me to the gate. You can probably guess who got there first...

Hastehestestell

Hestene koste seg ute i strålende høstvær, og jeg rakk innom for å ordne med bokser og mat, og for å telle føtter og fortelle Siouxloxi at de er fineflottefantastiske. De vet det fra før, men det er alltid greit å høre det igjen. Særlig for Biloxi som synes at det ble litt i minste laget med kos og oppmerksomhet.

The horses were enjoying the autumn sunshine, as I hurried through the yard to organize boxes, food and do a quick head- and hoofcount. They know they're fabulous, but don't mind being told again (and again). Biloxi was a bit miffed at my haste, but still got a big cuddle and a bit of attention to tide him over until tomorrow.

Sensommerstemning

Regnet gjør store deler av beitet vått, og gresset er uansett mindre næringsrikt, men hestene har god plass, noe å gnage på og koser seg i solskinnet. Siden mine står inne som "selskapshester" på natten nå merker jeg stor endring, de er langt kvikkere og tåler en regnskur eller tre langt bedre enn hva de gjorde tidligere i sommer. Det er naturligvis kjempetrist at Eilert skadet seg, men når det heldigvis ser ut til å ha gått bra med ham er disse inne-nettene en bonus for alle parter. Fôrmengder kan kontrolleres og tilpasses behov i hvert fall halve døgnet, og de får hvilt skikkelig.

The rain makes parts of the pasture very wet, and the grass has less nutrients, but the horses have room to roam, something to eat and can enjoy what sunshine there is. As Sioux and Biloxi are keeping Elísio company at night they're in better shape in every way, coping much better with the shifting weather and frequent rain than they did earlier this summer. It is, of course, very sad that Elísio was injured, but now it seems safe to say he's on the mend, the nights in are a huge bonus to all. Food intake can be controled and adjusted, and they are revitalised by the nightly rests.

Fotbadavdelingen

Uansett hvor skitne hestene er så pusser jeg, og det er kun bena som spyles. Ikke spesielt stas, men de oppfører seg bra nok til at de kan dele oppbinding i hvert fall...

However dirty the horses are I brush the mud off, except for the legs. They're not thrilled about having their legs hosed down, but behave well enough...

Inn?

Begge hester hadde regnfrakk på, men Veslebrunen var særdeles tydelig der han ventet utålmodig ved porten. Han ville INN! Sioux måtte jeg hente, hun har et litt ambivalent forhold til det å forlate flokken for natten. Men når alt kommer til alt er det deilig med stell, mat og en god natts søvn på "hybelen". Når Ingrid kommer for å slippe ut på morgenen ser det ofte ut som om stallen er tom, for alle ligger og sover. Sioux må ikke ristes våken, og er fornøyd med å komme ut, mens et par av de andre er litt mer tenåringer og kan sove "hele dagen" om så er...

Both horses were rugged and protected from the rain, but Biloxi was evidently ready to be turned in. I had to fetch Sioux, as she's a bit ambivalent about leaving the herd for the night. But all in all being groomed, fed and getting a good nights rest is a treat for both. When Ingrid arrives in the morning, more often than not, they're all asleep. She never has to shake Sioux awake, but some of the others seem as if they would like a lie in... even if it is after 9 o'clock!

Beiteliv

Vi akker og huffer og sukker og stønner over været. Enten (vel, mesteparten av tiden) er det for vått, noen ganger for kaldt (under 5 varmegrader i juli?!?!), og andre ganger blir det fryktelig varmt med solbrente muler og insektarmadaer som ikke lar hestene i fred. Men, en sjelden gang er temperaturen passe, solen framme, men ikke for sterk, og vinden akkurat sånn at insektene ikke blir for plagsomme. Da er det fint å være beitehest da!

We moan and gripe and sulk and complain about the weather.  Either (well, mostly) it's too wet, sometimes too cold (only 5+ celsius in July?!?!), and even too hot with sunburned noses and insects that just won't leave the horses be. But, on a rare occasion, the temperature is perfect, the sun out but not burning, and the wind such that the insects aren't too bothersome. Those days are perfect for pasture horses!

Uthvilt.no?

Det tar på å være beitehest. Vanligvis ligger begge og hviler ganske mye, og selv om jeg kan se på dem (og dekken) at de ligger nå også, så tror jeg nok ikke de får hvilt riktig så mye som de pleier. Eller ønsker.

Life on pasture is hard. Normally they both lie and rest quite a lot, and even if I can tell by the state of their coats (and rugs) that they do lay down, I don't think they get quite as much quality rest as they're used to. Or want to.

Speiderloxi

Ingen tvil, han er speiderkandidat. Alltid hjelpsom, og alltid beredt!

No doubt, Biloxi is scout material. Always ready to lend a helping hoof. Or muzzle.

Trøtteloxi

Det hører til sjeldenhetene at Biloxi kan stå løs på stallgangen uten at han beveger så mye som en fot. Men i dag var han så zzzøvnig at han sto bom stille og småsov mens jeg stelte ham. Fru Flekk var våken og opplagt, og fulgte nøye med på alt som ble gjort. Og var veldig fornøyd når det - endelig - ble hennes tur!

It's a rare experience to have Biloxi standing completely still even when he's not tied up. But he was so zzzleepy that he just stood there, dozing, while I gave him a proper groom. Sioux was awake and alert, paying attention to everything I did, and extremely happy when it was her turn.

Mer gress!

Været kan vi jo ikke gjøre noe med, men nå var beitet nedspist og stusselig, så da var det veldig hyggelig å kunne åpne opp så de fikk tilgang på hele beitet. Også den delen som har fått hvile i noen uker. Hestene var knallfornøyde med friskt grønt!

We can't do anything about the weather, but the field was pretty much "eaten up", so it was lovely to be able to open up the so the horses have access to the entire pasture. With parts having rested for a few weeks there was lovely lush grass to be had!

Gressepause

Det begynner å bli nedspist på beitet nå, så når jeg leier inn hestene får de lov til å kantklippe og kose seg med tiloversbleven kløver her og der. Veldig populært. Med regnet som har vært sliter Sioux fortsatt med mugg på frambena, men ellers ser det bra ut.

The horses have made headway in the pasture, so they're thrilled to eat some fresh clover on their way in for their daily groom and feed. Apart from Sioux having a bit of mud fever, they're in pretty decent shape now.