Men så skynd deg da!

Da jeg kom hentet jeg to digre tubtrugs som jeg fyllte med vann og plasserte i bilen. Kjørte så i snilefart bort til paddocken hvor Sioux og Biloxi står, og de så forundret på meg der jeg "plutselig" dukket opp med to digre bøtter. De hører jo alltid når jeg kommer. Sioux var vennelig nok til å halvveis tømme den ene - lunkent vann er så deilig - men det hadde jeg igrunn regnet med så det ble nesten helt fullt i tønna allikevel. Deretter kjørte jeg bøttene tilbake før jeg kom for å ta liten og stor inn. Og da kan dere tro at Sioux var utålmodig. Tenk, å komme og så bare kjøre min vei. Når klokken er to på mat! Uhørt!

(Litt på siden. Selvom Sioux ser ganske fin ut i kroppen så har hun tapt så mye muskler i overlinje og bakpart at dekkenet nesten er for stort... *sukk*)

When I arrived I fetched two huge tubtrugs and filled them with water. I placed them in the car and drove, ever so slowly, over to the paddocks where Sioux and Biloxi were. They were more than a little surprised when I "suddenly" appeared as if from nowhere with two huge buckets. They always hear me coming. Sioux was kind enough to relieve me of some of my burden by drinking an amazing amount. But she loves tepid water, so I'd figured on this. Thus there was enough to fill their water trough almost to spilling point. With that done I had to park the car (and replace the trugs) before I could bring Little and Large in. And you wouldn't believe how annoyed Sioux was. Imagine, coming over, and then just leaving them at almost food o'clock. Shocking!

(OT - though Sioux is looking pretty darned well all things considered, she's lost so much top-line that her rug is almost too big now. *sigh*)