På to og fire

Siden været var fint og Fru Mor kunne stille opp som fotograf planla vi en liten løpe-fotosession med Biloxi. Jeg leide ham bort til andre enden av paddocken, og hun knipset mens han løp forbi. Enkelt og greit. Sånn rent bortsett fra at Biloxi synes det hele var kjempestas og var like mye på to, som på fire, selv før første runde med action. Fru Mor fikk ingen bilder av at han reiste seg så høyt at han kælva og gikk i bakken. Da så han på meg med forundret blikk, om jeg var så sterk at jeg kunne velte ham så var det kanskje best å oppføre seg? Og det gjorde han...

With lovely weather and mum at hand to take photos I had a bit of an action-thing planned. I would lead Biloxi to one end of the paddocks, and he'd (probably) run back to Sioux. Easy peasy. Except that Biloxi was so excited by the whole thing, even before he'd run a single step, that he was as much on two as four legs. Mum didn't get a photo when he reared up so high he actually lost his balance and fell. When he got up he gaved me a confused look, was I strong enough to do that? Better behave. And he did!