På tur inn

Fru Mor tok dette litt morsomme bildet av Biloxi og meg på vei inn. Han var *skikkelig* gira når vi skulle inn, og mens Edgar og Jannicke bare tuslet ivei sto han og hoppet og danset litt. Og plutselig var Edgar ute av syne. Så istedenfor å sloss for å holde ham rolig ba jeg ham om å trave, så jogget vi opp bakken sammen. Som med Sioux så fungerer det mye bedre å be om fremdrift i en slik situasjon. Da roet han seg og ble tryggere fordi vi jogget *sammen*, istedenfor at han prøver å løpe bort fra meg.

Mum took this funny photo of Biloxi and myself on the way in. Edgar was totally calm and walked back to the stables with Jannicke, whereas Biloxi was still giddy with excitement and all over the place. All of a sudden Edgar was out of sight, and Biloxi got a bit anxious. So instead of using my energy to keep him calm, I did like I do with Sioux, asked him to move forward and keep focussed. It worked, as we jogged off together with him taking comfort in having me there, instead of him trying to run off.