Ikke helt klare for Top Model enda

Biloxi er en drøm på leietur. Med forbehold om at vi beveger oss. Jeg prøvde å stoppe og ta noen bilder underveis til Golfstallen, og det var bare ikke snakk om å stå stille. Han skulle hit og dit, eller oppi linsen. Så dette må vi jobbe med! Når vi kom fram og fikk overlevert kameraet til Katrin hadde vi - uten å vite det - vært borti noen innstillinger for bildene hun tok ble stort sett uskarpe og kjempemørke. Men men, når jeg bare sluttet å mase om bilder og heller spaserte ble han "seg selv" igjen. Blant annet møtte vi en bil som passerte veldigveldig nære, og en hund som løp nesten inn i bena på Biloxi, og begge deler gikk kjempebra. Bilen leet han ikke engang på et øre over, og hunden gjorde at han kvapp og ble veldig prustebratt i nakken, men han ble hos meg og var flinkere enn hva mange voksne og veloppdragne hester ville vært!

Biloxi behaves so well on our walks. If we actually walk, that is. I tried to stop to take some photos, and there was no way he was going to pose. He was all over the place, preferably on top of the camera. So we need to work on this! When we gave Katrin the camera to take our photos we had -unbeknownst to us - fiddled with some buttons so the photos came out very dark and blurry. Ah well. Still, when I stopped nagging about posing and we started walking Biloxi behaved like he normally does. We met a car that passed veryvery close to us, and a dog that pretty much ran into Biloxis hindlegs, and survived both. With the car Biloxi hardly bat an eyelid, and though the dog scared him so he started and got very tense, he stayed with me and was more controllable than most grown horses would have been.