Kveldstur. Bare vi to.

Det er bare vanvittig gøy og deilig med en unghest som er så selvstendig at han glad og fornøyd blir med ut på tur alene. Selvom kompisene roper litt, både når han går og kommer tilbake, tar han det hele med knusende ro. Han stoler åpenbart på meg, og er utrolig behagelig å håndtere. Jeg storkoser meg, og kjenner meg så stolt. Han er åpenbart født med et vanvittig godt gemytt, og Sioux har gjort en fantastisk jobb i oppdragerrollen. Men noe riktig må jeg også ha gjort.

It's incredibly fun to be able to have a youngster who's so independent of the others that he's happy to come with me for little walks, all alone. Even when his friends call for him, both when we leave and come back, he's calm. He obviously trusts me, and is very easy to handle. I thoroughly enjoy myself and feel very proud. He's obviously born with a great disposition, and Sioux has done a fabulous job with him. But I must have done something right too.