Skummelt!

Mørk film og ikke så lett og se. Men idag møtte vi, for første gang, på en skikkelig utfordring mens vi var ute på tur, Biloxi og jeg. Måkebilen hadde vært innom, og i oppkjørselen til hovedhuset hadde han skrapt ned helt til grusen et lite område. Mørke felt som laget merkelig lyd. Biloxi synes det var råskummelt. Han stoppet opp, han hoppet til side og han steilet. Men han brukte ikke kreftene sine i større grad enn at jeg pent kunne bli ståend og vente på ham. Og han kom. Snusende og forsiktig. Og skvatt avgårde igjen førstegang han "traff" grusen. Så tuslet han pent over etpar ganger før vi gikk en en liten runde og kom tilbake. Da hadde jeg kompaktkameraet klart og filmet en ytterst skeptisk, men allikevel modig og lydig, ung herre.

The film is dark, but hopefully you can still see what it is. On our little walk we met a proper challenge. The snowplow had left behind a small patch of gravel, dark and crunchy underfoot, which Biloxi found absolutely frightening. He stopped, he jumped to the side and he reared up. But he didn't use his full strength, so I just waited him out, and he came. He sniffed and carefully stepped onto it, and jumped back at the sound. But he came back, and walked across it a few times before we walked away for a few minutes. When we returned I had the camera ready to film a very sceptical, but still obedient and brave, young gentleman.