Equiterapeutbesøk

Nå var det tid for besøk fra Anneli igjen, og selvom Sioux er litt overfølsom i huden generelt og ikke liker å bli tafset på så slappet hun etterhvert veldig godt av. Litt stram i skulderpartiet, og fra krysset og bakover. Når Anneli jobbet med skulderpartiet var hun først *muggen* men så ble hun så blid og fornøyd som bare det. Bakparten fikk Anneli også gjort endel med, men der er det - ikke overraskende - i enda større grad den ekstra vekten som er problemet. Anneli knakk bittelitt (ved å løfte bakbena ut og opp), og masserte mye. Sioux ble riktig fornøyd. Innen det var tid for pulsdiagnostikk og noen "ikkenåler" for nyrene så var hun mild og blid, og hun sto og sov mens vi var nede hos Biloxi. Der var det ikke stort å jobbe med, han ville igrunn bare kose, og Anneli lot seg sjarmere. Fikk en liten boster "ikkenål" og masse skryt når han smilte til kameraet *fnis* (Rent tilfeldig, men det sa jeg ikkenoe om)

Time for a visit from the equitherapist again. Sioux is overly sensitive now, and started out rather unhappy about being touched, poked and prodded, but ended up being very relaxed and content. There was some tension in the shoulders, and from the croup and back. Anneli manipulated and massaged, and within moments Sioux was much happier and more relaxed. In fact, she fell asleep while we went down to have a look at Biloxi. He was more interested in charming Anneli than being examined, but she did manage to "cop a feel" and could report that all was well. And she was very impressed that Biloxi "smiled" for the camera. (A complete coincidence, but I didn't tell)