Idag skulle Easy ut på tur, og samme vei som oss. Biloxi synes at han var voldsomt spennende, og i noen minutter hadde jeg *mye* unghingst i andre enden av leietauet. Men etterhvert gikk han pent ved siden av meg istedenfor å forsøke å hilse/tøffe seg. Etter et lite stykke til skilte vi lag, og på bilde #2 kan dere se hvor stresset Biloxi ble av det og hvor vanskelig det var å få ham til å følge meg videre ut på bitteliten skogstur...
Today Easy was going for a hack, and we met him on our way out for our walk. Biloxi thinks he's very interesting, and I had a *lot* of colt in the other end of the leadrope for a while. But after just a little while he calmed down and walked alongside me instead of trying to say hi/impress Easy. After a while longer we parted ways, and photo number 2 shows just how stressed Biloxi became and how much I struggled with him to remain in control while we investigated the forest for a few minutes.
No comments:
Post a Comment