Siste mor og sønn treff for nå

Jeg satt først Sioux ut, og hun tuslet rundt og lette etter gress-spirer. Så hentet jeg Biloxi. Og han ble veldig høy og mørk når han så mamsen. Faktisk litt i høyeste og mørkeste laget for Sioux, for han oppførte seg litt mer unghingstaktig enn ønskelig for en høydrektig dame. Hun hadde ingen problemer med å jekke ham ned noen hakk og minne ham om hvordan man oppfører seg, og fra å være skikkelig eplkekjekk roet han seg ned og var flink sønn som holdt seg på armlengs avstand uten å mase. Ihvertfall en stund. Så fikk Sioux brått nok og tok en rask galopp bort til porten hvor hun på veeeldig tydelig hestsk informerte meg om at "nå er det nok". Og hva kan man gjøre, annet enn hva Fru Flekk kommanderer? Jeg tok med meg Biloxi ut, og han skrittet pent og rolig ved min side tilbake i stallen. Så hentet jeg inn Sioux, litt mer gira, men ikke tullete eller stresset. I tiden siden de gikk sammen sist har det helt klart skjedd noe, enten det har med Biloxis alder og utvikling, eller Sioux sin drektighet å gjøre så ble dette siste gang jeg slipper dem ut sammen på denne måten. Ihvertfall før Biloxi er bjelleløs, og det er jo en stund til.

Bildet i midten er det Matilde Kvisla som har tatt.

I put Sioux out in a paddock, and then fetched Biloxi. He was very eager when he saw that mum was there, perhaps too eager, because he's a more coltish and not so babyish anymore. Sioux had no problem telling him off, and he calmed down almost instantly. They spent a little time together before Sioux suddenly ran off and stood by the gate "telling" me in no uncertain terms that she'd had enough. I took Biloxi back to his box, and he was exeptionally calm and easy to handle. Then I fetched Sioux, who was a bit geared up, but not stressed or difficult. I expect that either Biloxis developement or Sioux's pregnancy is at a stage where turning them out together is no longer an option. At least not until Biloxi is gelded, which is quite a while away yet.