Sioux får være ute i gresspaddock noen timer hver dag nå, men jeg prøver i tillegg å gå en bitteliten tur med henne hver ettermiddag eller ha henne løs så hun beveger seg fritt før kvelden og natten. I tillegg til kjempeødemene på kroppen blir bena veldig hovne, så hun står med varmebandasjer om natten. Disse ser heldigvis ut til å hjelpe. Sioux har bedre appetitt og veterinæren er bare innom 1-2 ganger om dagen for å sjekke henne. Blodtrykket er fortsatt vanvittig høyt, og hun puster ikke "normalt godt", men det er fortsatt grunn til å håpe og tro at det går helt fint med henne. Og kanskje også føllet. Og det kan synes som om hun virker bedre for de som ikke kjenner henne så godt når en av de stallansatte trodde hun var helt frisk igjen...
Sioux gets turned out on grass for a few hours every day, and I also try to go for a little walk or turn her loose for a while in the evenings. In addition to the giant oedemas on her body her legs are swelling up, so she's bandaged overnight which seems to help. Her appetite is better, if not normal, and the vet only checks her once or twice a day. Her bloodpressure and respiration are the most worrying, but there's every reason to hope and believe that she'll be OK, and I've not given up on the foal either! People seem to think that she's looking better, even one of the staff commented that she thought Sioux was well again...
5 comments:
Jeg kjenner jeg trakk et lettelsens sukk nå, til tross for at hun ikke er helt som hun skal være.
Fingrene er fremdeles krysset når jeg har anledning. Jeg håper hun blir enda bedre til fødselen starter. Så godt at veterinæren er der og sjekker henne jevnlig. Det må føles trygt i denen situasjonen.
Puh! Det ser i det minste ut som det fortsatt går i riktig retning. Håper alt fortsetter like bra, og at ingenting blir verre herifra.
Så godt det ser ut til å gå rette veien... Jeg har tenkt mye på dere, og er ikke alene om det.
Krysser videre for dere!
Krysser fingene for dere hver dag og er veldig glad hver gang jeg ser en udramatisk oppdatering i bloggen.
Desto nærmere termin desto enklere fødsel og mindre traume for systemet til Sioux (= bedre overlevelsessjanser). Og for hver dag blir det bedre overlevelsesmuligheter for lille Sutah II også dersom h*n i utgangspunktet er levedyktig :)
Post a Comment