Katrin tok noen bilder av oss på grusveien, men så fant vi en liten sti og fulgte den gjennom busker og kratt. Innimellom var det bringebær og brennesle til over hodet mitt, men Biloxi tuslet bare pent og rolig bak meg. Stoppet når jeg ba ham om det, og avogtil for å snuse på noe han synes så spennende ut, og var så ukomplisert og hyggelig turfølge som det går an å ønske seg. Innimellom er det så jeg må klype meg i armen (siden ikke Biloxi gjør det *fnis*) og minne megselv om at dette er en åringshingst, ute på tur alene mens kompisene står og roper i stallen. Jeg storkoser meg virkelig på tur med Liten Brun!
Katrin took some photos of us before we left the "beaten track" and went offroad. In places the raspberry bushes and brambles were so high I couldn't see over them, but Biloxi just followed behind me, calmly and confidently. He stopped when I asked, and sometimes to take a closer look (and sniff) at stuff, but basically he was the perfect companion on my little exploration. Sometimes I have to pinch myself (as he won't) to remind me that he's a yearling colt, out alone with his buddies calling him from the yard. Being out and about with him is a treat!
No comments:
Post a Comment