Håpet var lysegrønt...

men hesten var definitivt jordfarget. Ihvertfall på toppen. Jeg håpet i det lengste at Sioux skulle ha holdt seg på bena sånn at hun bare var litt våt, men neida, Fru Flekk hadde benyttet seg av ypperlige marineringsforhold og hadde en ganske artig look - og ikke engang et snev av dårlig samvittighet - da jeg kom. Men den som ler sist ler best, for jeg fanget henne allikevel og dyttet den våte og skitne hestekroppen inn i skrittemaskinen. Hah!

I was hopeful that perhaps Sioux hadn't rolled, and would just be a little wet. But no such luck. She'd made use of the excellent training facilities and was wearing an interesting dirt-rug and a rather smug look when I arrived. But she who laughs last etc, because she didn't get a day off but got to go in the walker instead. So there!