Noen må jobbe for føden

Ikke at det er så fryktelig hardt å tusle på ca 30 minutters tur, selv med meg på ryggen, men Sioux må altså dette. Mens de andre spiser middag. I kor nå: staaaakkars Sioux. Hun er, for å være helt ærlig, veldig lite entusiastisk når hun skal ha på hodelag og gå ut av stallen. Men så snart jeg er ombord endrer hun heldigvis fokus og virker glad og fornøyd med å være ute. Særlig siden jeg har et ytterst avslappet forhold til dette med gressing, og generell justering av trær og buskvekster, underveis.

Going for a 30 minute hack isn't all that hard. Even carrying me around. But Sioux doesn't show a lot of enthusiasm when I bring the bridle. Most probably because we mostly go out when the others get their dinner. All together now: poooor Sioux! Thankfully she gets a lot more enthusiastic once I'm onboard, and seems happy to be out and about. Perhaps my lax attitude when it comes to grazing, and trimming trees, as we go helps?