Ulloxi

Biloxi var ikke bare våt, men kald. Stram over ryggen og med halen godt trykt inn mellom skinkene. Sånn kan han ikke ha det, så da hentet jeg et gammelt ull-ridedekken som jeg la over ryggen hans mens han fikk tørke. Jeg antok at det ville havne i flisen etterhvert, men siden han ikke har sko og er "moderat" destruktiv regnet jeg med at det ville overleve. Dagens planer ble brått kastet rundt, og jeg glemte hele dekkenet. Så når jeg kom tilbake fire timer senere til tørr hest med tørt dekken liggende pent på plass - selv etter litt snusing (det lukter mams, Max og flere til) og kløing (ja for det må man jo) - var jeg rimelig fornøyd.

Biloxi wasn't just wet, but cold. Tight across the back, and with his tail tucked in. That's no good, so I fetched a woolen riding blanket to put across his back while he dried off. I expected it to land in the shavings at some point in time, but as he's not wearing shoes and is only "moderately destructive" by nature I expected it to survive. My plans for the day were suddenly changed around, and I forgot the whole thing until I was back about for hours later. Biloxi was snug and dry, with the rug still in place. Impressive!