Inspeksjonsrunde

Equiterapeuten var syk stakkars, så timen ble utsatt. Så da bestemte jeg meg for å sette meg opp på Sioux for første gang på en uke for å kjenne etter om hun fortsatt var "luggete" eller ei. Sioux var særdeles fornøyd med å slippe å gå saaakte (jeg er en treig liten tofoting ved siden av henne), og synes det er helt greit å drasse rundt på meg når jeg sitter på toppen. Og hun var veldig samarbeidsvillig når jeg brukte traktoren som klatrestativ for å komme meg ombord. Red bare litt rundt på gården i en halvtimes tid, men da fikk vi gått opp og ned bakker, forbi åringene (Sioux synes at de er interessante, og de synes at hun er superskremmelkul) og hoppene på utegang. Uten at jeg skal si noe for sikkert så kjentes det bedre, så planen er en tur imorgen for å få jogget litt også.

The equitherapist is ill and had to postphone our session. So I decided to hop (ie crawl) on Sioux for the first time since last Saturday, to get a feel for how she is. She was very happy not to have me walking (all too slowly) beside her, no doubt she prefers to carry me around for her convenience. And she was expetionally agreeable when I got on, probably because I used her beloved tractor as a step. I just rode around the yard for thirty minutes or so, but we got to go up and down, past the yearlings (who Sioux find interesting, and who find her absolutely superscarycool) and mares that live out. I'm not certain, but she feels smoother, so I plan on a hack and some trotting tomorrow.