Mareritt i myr

Sioux og jeg tuslet ut på tur alene. Var i humør til å utforske litt, og fulgte noen stier vi ikke har vært på før. I ett øyeblikk tusler vi bortover, i neste nu kjenner jeg at Sioux synker litt. Hun rykker seg opp, og hopper fram og vi går rett i bakken. Vi har gått rett i en myr, og hun synker til over bringen før jeg får sukk for meg. Jeg har havnet halvveis under henne, og det er helt j*lig mens vi begge kaver. Men jeg kommer meg opp og unna, og Sioux får løs begge frambena og blir liggende. Den neste timen var - for å bruke en klisje - dramatisk. Først trodde jeg vi skulle komme oss opp uten særlige problemer (det var da jeg tok bildet). Men for hver gang hun kom seg opp og beveget seg litt sank hun ned igjen. Noen ganger med bena i grusomme vinkler under kroppen. Og på ett tidspunkt la hun seg bare ned som om hun ga opp, jeg var redd hun gikk i sjokk og grov videre som besatt i jord og muddervann. Og så dro og dyttet jeg til hun "våknet" igjen. Og prøvde, igjen og igjen, å komme seg løs. Bena satt seg fast under røtter som jeg rev og slet i til hun kom seg løs. Jeg brakk av grener og små trær og dyttet under henne. Nå i kveld har jeg så vondt i kroppen at jeg nesten ikke kan tro det er mulig. Ringte naturligvis etter hjelp - takk og pris for mobiltelefon - og utrolig nok var veterinær Jochen nær og kom så fort han kunne. Han kjørte så langt som mulig, og løp så gjennom skogen. Han ga Sioux en skikkelig coctail med dop med både smertestillende og oppkvikkende, og sammen greide vi å få Sioux løs hver gang hun satt seg fast, og - sakte men sikkert - over på fast grunn. Bare to åpenbare skader, hvorav ett sår som blødde så kraftig at det ble stiftet "der og da". Fru Mor var naturligvis informert, og hun og Herr Far hentet hengeren sånn at jeg leide til nærmeste vei, lastet (etter noe nøling) og kjørte tilbake til stallen. Der spylte jeg henne i varmt vann, sjekket etter sår eller andre åpenbare skader og stelte henne som best jeg kunne. Da jeg forlot henne for kvelden sto hun på alle fire og spiste, så da håper jeg at hun "bare" er støl og at Jochen ikke finner noe alvorlig når han kommer for å undersøke henne igjen i morgen.

We had the most terrible experience. Out on a hack we were exploring a new forest lane and suddenly we were caught in a bog. It was extremely dramatic, and I actually tought I'd lose Sioux. However, our amazing vet came when I called, driving as far as he could and running the rest of the way. He gave her a cocktail of drugs to revive her and numb any pain, and together we managed to dig and pull her out of there. She had a deep gash which he stapled before I walked her to where mum waited with the horse trailer to drive her back to the yard. I hosed her down in warm water, examined her and didn't find any other major injuries. And when I left she was standing, eating. I ache absolutely everywhere, but Sioux must be feeling so much worse. Hopefully the vet won't find anything major when he comes to check again on her tomorrow.