På vei inn...

Det tar sin tid å tusle med løshester, og det er nesten så de ikke enser meg så opptatt er de av "utenforgjerdetgresset". Men når jeg jogget opp bakken og snudde meg for å ta et bilde, ja da var de faktisk hakk i hel, og åpenbart opptatt av å holde følge. Et lite stykke er veldig steinete, og da går vondtifotenLoxi veldig sakte og forsiktig. Men jeg trengte faktisk ikke ta tak i - eller, i Sioux sitt tilfelle, sette på - grimetau før vi skulle passere en litt yr hingst som er her for tapping.

It takes time to go anywhere with the horses loose, they're very focused on the "ontheothersideofthefence"-grass. But when I jogged ahead to take a photo, they stuck close. There's a section that's pretty uncomfortable for Biloxi, but other than that they're so well behaved I didn't need to touch - or for Sioux, put on - their lead ropes until we were going to pass a visiting stallion who's pretty hyped.