og Veslebrunen kommer meg blid i møte. Og han ble riktig lang i maska når jeg bare såvidt hilste før jeg tuslet inn til hoppene og føllene for å si litt hei og hallo der. Lenge siden sist, og litt føllkos må man jo bare ha nå og da. Når jeg "endelig" kom tilbake dukket Sioux og Biloxi lynraskt ned i grimene jeg holdt fram. Ingen tvil om at de ville være med...As soon as he sees me coming Biloxi is on his way. So imagine his disappointment when I went to the other field to say hi to the mares and foals. It's been a long time, and the foals grown so quickly. When I "finally" returned, Sioux and Biloxi were extremely eager to get their headcollars on so we could get going.
No comments:
Post a Comment